Ola jobber fulltid med å designe elektronikk, men heldigvis for oss har han nesten ikke gått glipp av en eneste Fiksefest.
Hei Ola! Hvordan har du det?
– Hei:) Jeg har det generelt veldig bra. Ikke så påvirket av Covid verken privat eller arbeidsmessig. Som alle andre savner jeg jo det sosiale. Og så savner jeg kulturelle arrangementer, spesielt konserter. Jeg er jo egentlig avhengig av konserter og har gått tre ganger i uken i perioder. Jeg er veldig glad i klassisk, jazz og elektronika. Jeg har gjort mer musikk selv og deltatt på mindre arrangementer med musikk siste året.
Fortell litt om hva du jobber med til daglig?
– Selskapet jeg jobber for produserer elektronikk til ulike sluttkunder og jeg driver med elektronikkdesign. Jeg designer sensorikk som skal bruke så lite batteri som mulig med mål om flere års batteritid.
Du var jo med på forrige Fiksefest. Hvordan synes du det gikk?
– Det gikk kjempebra! Det var jo et veldig fint og nytt lokale på Klimahuset. Vi har jo ikke et fast lokale, og det er interessant å komme til nye steder. Nå var det litt flere yngre folk fra sentrum som kom enn på forrige Fiksefest (på Tveita senter, red.anm). Jeg jobbet med en gammel Tandberg-radio. De hadde kommet tilbake etter to år og vi fant konkrete komponenter som må byttes. Håper det går bra, det var veldig hyggelig å se at de har kjærlighet til produktet. Vi ser jo en del nyere, billige radioer hvor designet eller kvaliteten er dårlig. Produkter laget med billige deler eller dårlig produksjonskvalitet. Som designer ser jeg at man kan doble levetiden med veldig enkle grep, og det er litt provoserende. Spesielt når du tenker på at vi kun ser en liten del av alle dårlige produktene. Fiksefestene er jo egentlig en beskjed til politikerne om hva vi bør kreve som forbruker. Det er hyggelig å reparere enkle ting, men det er også provoserende. Man ser produsentene tøyer det ofte for langt for å presse prisen.
Hva tror du må endre seg for at vi skal ha tingene våre lengre?
– Det har blitt vanskeligere og vanskeligere for forbrukere å reparere. Selv om det blir teknisk vanskeligere pga. teknologi og digitalisering, har det også blitt mer utfordrende for sånne som meg, som kan reparere ting. Jeg får ikke tilgang på servicemanualer. Det ligger faktisk penger å finne disse manualene og selge de videre. I dag er ting mer spesialisert, med små spesialdeler som gjør at det er vanskelig å få tak i reservedelene. Det hadde vært morsomt om produsenter ble pålagt å frigjøre 3D tegninger på mekaniske komponenter, slik at vi kan 3D-printe reservedeler.
– Jeg kvier meg selv til å skifte batteri på smarttelefoner siden man risikerer å ødelegge telefonen. Det burde vært så lett som å bytte dekk på bilen din. Ville du kjøpt en bil om du ikke fikk bytte bildekk på den? Det er ikke reparasjon å bytte batteri, det er vedlikehold. Men jeg mener også at folk har et personlig ansvar, selv om disse billige tingene er tilgjengelig. Hvis du har råd, og det mener jeg flere nordmenn har, så bør du kjøpe bedre elektronikk.
Det har vært et godt intervall mellom Fiksefestene i vår og høst. Har du fikset mye hjemme?
– Jeg driver med elektronikk, og har et verksted hjemme. Elektronikk og musikk om hverandre. Lager diverse elektronikk til å styre musikkinstrumenter. Nå har jeg fått sjansen til å fikse ting hjemme. En venninne kom med en Marshall-høyttaler. Bare snakk om å bytte batteriet. Fikset en radio for pappa. Lyslenker har jeg fikset en del av, dårlig kvalitet, men enkle å reparere og gjenbruke deler fra. Jeg reparerte også limpistolen min, som ironisk nok måtte limes!
Du har jo vært med så og si siden starten, og vært på nesten alle Fiksefestene. Hvorfor ble du fikser?
– Elektronikk er en av de sterkeste interessene jeg har. Jeg er elektroingeniør. Det handler ikke bare om å fikse. Så lenge jeg kan huske har jeg skrudd ting fra hverandre, åpnet de. Når du er åtte år ser kretskortene ut som futuristiske byer. Jeg har alltid hatt denne nysgjerrigheten for teknologiske ting. Hvorfor fungerer ting? Det å fikse tingene er den mer voksne siden. Du har en unnskyldning til å åpne ting. Og det gir en deilig følelse å fikse noe som egentlig skulle blitt til søppel. Fiksefestene er også sosialt og utrolig hyggelige. Jeg har også lært veldig mye og føler jeg har en bedre forståelse for elektronikk. Jeg ser hvilke feil andre gjør og blir en bedre designer av det.
Hva er det beste fikse-minnet ditt?
– Når folk kommer tilbake med reservedeler etter min anbefaling – og så funker det. Det er en deilig følelse. Jeg har opplevd flere ganger at jeg har sagt hvilken reservedel de trenger. Da har de kommet tilbake igjen med reservedel for å få det reparert, vi har begge gjort en innsats og så kan vi “fullføre verket”. Man har fått folk til å bry seg.
Hva er ditt beste fiksetips, som alle kan lære seg?
– Å google problemet og ikke være redd. Det er det jeg gjør selv. Jeg sitter ikke på all kunnskap om et produkt og kan ikke reparere alt på magisk vis. Jeg har en viss forståelse, men jeg ser noe nytt hver gang jeg åpner noe. Mange gjenstander har feil som gjentar seg, så det er lett å finne informasjon. Hvis man er villig til å undersøke og prøve å få det til, er sjansen ganske stor for at man finner ut av det. Hvis du har en viss idé over hva du kan gjøre, er det mye lettere å oppsøke hjelp også.
Tusen takk, vi gleder oss til neste Fiksefest med deg!