Hussam

– Egentlig studerte jeg juss, fordi min mor så gjerne ville det

Oct 23, 2020

Vi tok en prat med vår trofaste fikser Hussam, som kom fra Syria til Norge i 2015. Flere ganger kom han ens ærend fra Horten til Oslo for å være med på Fiksefest.

 

Hei Hussam! Hvordan har du det?

– Jeg har det bra, stort sett. Alt er ikke som jeg ønsker, men sånn er det jo for mange for tiden! Mitt mål er å bli ferdig med teknisk fagskole i Horten hvor jeg studerer elektronikk.

 

Du har jo en litt annerledes historie enn mange av våre andre fiksere. Vil du fortelle litt om din bakgrunn?

– Jeg er fra Syria, 45 år, og flyttet til Norge i slutten av 2015. Mine første stopp var Stokke og Høyanger, veldig små steder! Jeg jobbet for varig oppholdstillatelse, så da måtte jeg studere eller få meg jobb. Valget falt på Fagskolen i Horten for to år siden, og da laget jeg meg et enkeltpersonsforetak som reparatør. Jeg kan mye. Jeg hadde mobilverksted med dataservice i Syria, men jeg reparerte så og si alt som kom inn. Egentlig studerte jeg juss, fordi min mor så gjerne ville det. Jeg sluttet etter tre år, jeg ville jobbe med noe med hendene. Jeg har kunnet reparere siden jeg var liten. Alle lekte med barneleker, mens jeg lekte med elektronikk, som radio og kassetter. Det var dette jeg var glad i, så da sluttet jeg og begynte å reparere elektronikk.

 

Har du en favorittdings?

– Ja, jeg liker best PCer. Det er lett å se hvor feilen ligger, lettere og gøyere å feilsøke. Etter skjema kan man se hvor feilen ligger. Det er også lettere å jobbe med enn mobiltelefon. Det er irriterende når det er så smått!

 

Du var med på forrige Fiksefest, som var på Deichman Bjørvika. Hvordan synes du det gikk?

Det er jo bare gøy, veldig sosialt. Man lærer av hverandre og deler kunnskap. Og det gjør jo at mange får reparert sine ting, det er gøy å se at de blir så glade!

 

Hvorfor ble du fikser?

– Jeg registrerte at i motsetning til Syria, er det mange nordmenn kaster så mye ting uten å reparere dem. Det øker jo forbruket. Det er dyrt å reparere, men hvorfor? Høy timelønn, å skaffe deler med riktig dokumentasjon og selvsagt så er det dette med at produsentene ikke designer ting for å vare. De gjør jo det ikke så lett for forbruker å åpne opp ting.

I Syria er det ikke slik, der er det derimot dyrere å kjøpe nytt. I tillegg er det flere reparatører og billige reservedeler.

Jeg fant Restarters på nettet i 2018, og ble så glad for at noe sånt fantes! Jeg sendte søknadsskjema med en gang. For min del er det viktigere å reparere enn å bygge noe. Det er lettere å reparere, og det er noe vi kan gjøre i mindre skala.

 

Hva er det som er så viktig med å fikse ting da?

– Vi begynner å gå tom for mange metaller som vi trenger, som silisium. Vi trenger elektronikk til så mye i dag, vi er avhengig av det for å jobbe, til medisinsk utstyr, til fornybar energi. Vi klarer oss ikke uten. Da må vi reparere. Å produsere et produkt er en ekstrem belastning på naturen, på råvarer, på klimaavtrykket vårt. Reparasjon er arbeidsskapende. Akkurat nå er ikke etterspørselen der, og vi har ikke en kultur for reparasjon i Norge. Det kan ta sin tid før man endrer sitt forhold til å reparere, til tingene sine. Det må jo også bli økonomisk lønnsomt.

 

Hva er det beste fikse-minnet ditt?

– Hver gang får jeg en ny opplevelse. Det er vanskelig å si en ting, jeg blir utfordret på ny hver gang, det er så lærerikt. Da er det gøy å komme tilbake igjen og se at det går mye raskere å reparere andre gangen. Men privat kan jeg si at en gang fant jeg en høyttaler på gaten og reparerte den med en timer på badet, hehe!

 

Hva er ditt beste fiksetips, som alle kan lære seg?

– Kom på Fiksefest 🙂 Jeg pleier å søke på youtube og se hva som trengs, hvilke deler som mangler og tutorial. Jeg forventer ikke at alle skal gjøre dette, men det viktigste er å bruke hodet. Prøv å få det fikset på en eller annen måte, sånn at det ikke kastes.

 

Neste Fiksefest er 7. november på Manglerud Senter.